DVD: formatet som gjorde hjemmekino allemannseie
Et historisk tilbakeblikk på platen som erstattet VHS, innførte digitale menyer og gjorde 5.1-lyd vanlig i stuen.
Denne artikkelen beskriver utgått teknologi og er bevart som dokumentasjon. Den er faglig gjennomgått, men er ikke en anbefaling for nye kjøp.
DVD er fortsatt spillbart og samlingene finnes i millioner av hjem, men formatet representerer standardoppløsningsperioden. Denne siden er bevart som teknologihistorie – ikke som anbefaling for nye filmkjøp.
Det store spranget fra VHS
DVD ga tilfeldig tilgang til kapitler, ingen slitasje ved normal avspilling, flere lydspor, teksting og menyer. Den digitale MPEG-2-videoen var ikke perfekt, men et godt DVD-bilde var stabilt og detaljert sammenlignet med analog VHS.
En vanlig ettlags DVD rommer omtrent 4,7 GB; tolagsplater omtrent 8,5 GB. Film ble kodet i standardoppløsning, i Europa normalt 576 aktive linjer i PAL-systemet. Widescreen-film kunne lagres anamorfisk slik at flere av pikslene ble brukt på bildet.
Lyden
DVD gjorde Dolby Digital 5.1 vanlig i hjemmet. Mange utgivelser hadde også DTS, PCM eller flere språkspor. HDMI kom sent i DVD-perioden, så koaksial og optisk digitaltilkobling var typisk.
Slik ser DVD best ut i dag
En moderne 4K-skjerm må skalere DVD-bildet kraftig. Bruk en god spiller eller TV-ens beste videoprosessering, deaktiver unødig skarphet og behold riktig sideforhold. Et 4:3-program skal ha felt på sidene; det skal ikke strekkes til 16:9.
Kvaliteten varierer mye. Tidlige overføringer kan ha støy, komprimeringsblokker eller feilaktige sorte nivåer. En nyere restaurering på Blu-ray eller Ultra HD Blu-ray vil vanligvis være et klart bedre valg.
Arven etter DVD
DVD etablerte plateutgivelser, ekstramateriale og flerkanalslyd som en del av filmopplevelsen hjemme. Blu-ray beholdt mye av brukeropplevelsen og økte kapasitet og kvalitet. Strømming fjernet platen, men videreførte ideen om umiddelbar tilgang til film, språk og kapitler.