Funksjoner og finesser

I denne delen av guiden vil vi forklare en del om de forskjellige funksjonene og tekniske egenskapene som apparater kan ha. Det er disse funksjonene du vil finne igjen i produktdatabasen under tekniske spesifikasjoner.

Bildeegenskaper

Her får du en forklaring på de funksjonene som påvirker bildekvaliteten.

TV-Teknologi
TV-teknologien som er valgt i apparatet påvirker bildekvaliteten. For det norske markedet betyr det valget mellom LCD eller plasma-apparat. For detaljer rundt forskjellene se siste del av guiden.

Bildestørrelse
Dagens skjermer finnes i størrelse fra ca 15" til over 70". Valg av bildestørrelse avhenger mye av egen preferanse og desverre ofte hva kona/samboeren tilater inn i stua. Tidligere var det en tommelfingerregel ved analoge lavoppløste sendinger at man satt slik at man fikk en sitteavstand som tilsvarte 5 x høyden av bildet. Dette gir en passe avstand for analoge lavoppløste på TV-sendinger. Ved digitale sendinger, og spesielt HD oppløste sendinger og Blu-Ray kan man sitte langt nærmere uten at kvaliteten på bildekilden blir et problem.

En vanlig tabbe er at man kjøper for liten TV, og husk om selv forskjellen på en 32" og en 40" bare er 8" er faktisk selve bildet hele 56% større og det merkes godt på filmopplevelsen. Hvis det er ønsket om at skjermen ikke skal være dominerende i stua som er begrensningen på størrelsen finnes det i nå skjermer med svært liten ramme slik at selv om selve bildeflaten f.eks er 55" så er ikke den selve fysiske størrelsen noe særlig større enn hva man hadde på 50" apparater tidligere. Et tips er å kutte ut en papplate i riktig størrelse for å teste ut i sin egen stue før man handler. I vår enorme TV-database kan du sortere på dybde og bredde på apparater slik at du kan finne de apparatene som tar minst plass i forhold til størrelse.

Figuren nedenfor viser forholdet mellom de mest solgte TV-størrelsen til stuebruk. Figuren viser hvor mye større andre størrelser er i forhold til 40".

Nedenfor vises en tabell over anbefalte skjermstørrelser for standardoppløste sendinger og hva THX definerer som den optimale sitteavstand ved filmtitting med Full-HD kvalitet.

Størrelse	Høyde/bredde	Bildeareal	Anbefalt avstand THX
40"	88,6/49,8 cm	4410 cm2	121 cm
46"	101,8/57,3 cm	5833 cm2	139 cm
50"	110,7/62,2 cm	6891 cm2	151 cm
55"	121,7/68,0 cm	8340 cm2	166 cm
60"	133,0/74,7 cm	9924 cm2	181 cm
65"	143,9/80,9 cm	11647 cm2	197 cm
75"	166/93.4 cm	15506 cm2	227 cm

Oppløsning
Oppløsningen til en TV sier noe om hvor mange punkter bildet består av. På dagens flatskjermer er dette et fast antall vertikale og horisontale linjer. Dagens flatskjermer er i all hovedsak skjermer med Full-HD oppløsningen, men det finnes fortsatt noen rimeligere skjermer med HD-ready oppløsning og 4K skjermer er på full fart inn på markedet. Høyere oppløsningen betyr ikke nødvendigvis bedre bildekvalitet, men høyere oppløsning gir større mulighet for å kunne vise alle detaljene i et HDTV signal. Se også tabeller for oppløsning/størrelse for LCD-TV og Plasma-TV.

Lysstyrke
Lysstyrken er evnen apparatet har til å gjengi lys. Høyere lysstyrke gir bedre mulighet til TV-titting i dagslys. Det finnes ingen standard måte produsentene måler lysstyrken på og mange produsenter oppgir heller ikke lysstyrken til apparatene. Høy lysstyrke kan virke negativt på evnen til å gjengi sort noe som igjen går utover detaljer i mørke områder.

Kontrastforhold
Kontrastforholdet til et TV-apparat er forskjellen på lysstyrken i det lyseste og det mørkeste bildet apparatet kan gjengi. Et høyt kontrastnivå bidrar til bedre gjengivelse av detaljer i bildet. Desverre finnes det flere måter å måle dette på og mange produsenter oppgir et dynamisk kontrastnivå. Dette er et kontrastnivå målt hvor de har målt det mørkeste ved i et bilde og det lyseste i et helt annet bilde. Ved hjelp av variabel lysstyrke kan man derfor oppgi langt høyere kontrastforhold enn hva apparatet klarer i ett og samme bilde. Færre og færre produsenter oppgir kontrastnivå.

3D
2010 var året hvor 3D begynte å komme inn i stuene. De fleste tv produsenter tilbyr nå apparater med 3D funksjonalitet og prisgrensen faller hele tiden. 3D TV fås nå fra priser helt nede under 6000,-. Det finnes i utgangspunktet to teknikker som benyttes for å skape 3D og begge krever at man benytter spesielle briller. Dette er en såkalt aktiv teknikk hvor brillene må være avanserte og så har man passiv teknikk som gjør at brillene blir en del billigere.

De forskjellige teknikkene har sine fordeler og ulemper. Fordelen med den aktive teknikken er at man får Full-HD oppløsning også i 3D. Ulempene er at man man må benytte seg av kostbare 3D briller (rundt 1000 kr stykket) og det er en fordel om man er i en lyskontrollert rom. I tilegg er den aktive teknikken ofte plaget med et fenomen som kalles crosstalk. Dette er at bildet som i utgangspunktet var tenkt for et øye smitter over på det andre øyet noe som gir en skyggeeffekt på objekter. Dette kommer som regel av får dårlig oppdateringsfrekvens på TV eller briller. Plasma apparater med 3D er som regel de som har minst problemer med dette.

Fordelen med passiv teknikk er at brillene er langt rimeligere og ikke på samme måte plaget med crosstalk. En annen fordel er at man ikke i samme grad blir påvirket av andre lyskilder i rommet. Ulempen er at man får halve oppløsningen da annenhver linje er påtenkt hvert sitt øye.

Bildebehandling
De store merkene som Philips, Sony, Samsung med flere legger store ressurser i å utvikle bildebehandlingsteknologier som skal gi bildet bedre kvalitet. Disse funksjonene har mange forskjellige navn som Pixel Plus, BRAVIA Engine, DynaPix, DNie osv og det kan være veldig vanskelig å sette seg inn i hva disse navnene betyr. Felles for disse bildebehandlingskretsene er at de prøver å omforme det bildet man får på inngangen eller via tuneren før det vises på skjermen. Dette kan være endring av skarphet, kontrast, oppløsning, fargegjengivelse osv. De forskjellige produsentene har også som regel forskjellige versjoner av denne teknologien alt etter hvilken generasjon det er. Eksempel på dette er Philips sin Pixel Plus teknologi som finnes som Pixel Plus, Pixel Plus 2 , Pixel Plus 2 HD og Pixel Plus 3 HD. Noen av disse teknologiene gir et stort løft i bildet, mens andre kan oppleves at de ødelegger mer enn de forbedrer bildet.

Kalibreringsmuligheter
For å kunne stille bildet optimalt er det viktig at det finnes nødvendige justeringsmuligheter. Her varierer det stort mellom apparatene, men typisk er det apparater som er ISF-sertifisert som er best utstyrt med kalibreringsmuligheter. Les mer om kalibrering i vår kalibreringsguide. Det varier stort hvor godt apparatene er kalibrert fra fabrikk. THX sertifiserte TV-apparater har egne innstillinger som skal være riktig kalibrert. I vår TV-database finner du apparater som er ISF-sertifisert eller THX-sertifisert.

Tuner / Kanalvelger

TV-apparatene er i stort flertall utstyrt med en eller flere tunere/kanalvelgere. Dette er komponenten som gjør om signalet som kommer gjennom luften eller kabel-TV på en bestemt frekvens til et TV-bilde. Tuneren er som regel plassert internt i selve apparatet og antennekontakten befinner derfor oftest på baksiden. Noen modeller har ekstern TV-tuner hvor denne er plassert i egen boks sammen med tilkoblingene. Noen apparater har 2 tunere som muligjør at man kan se to kanaler samtidig på samme apparat i hvert sitt vindu.

Analog eller digital
Med lanseringen av digitalt bakkenett og den etterfølgende slukkingen av det analoge bakkenettet er alle TV-apparater nå utstyrt med digital tuner i tilegg til analog. Dette muligjør at man kan motta digitale sendinger uten å ha en ekstern mottaker. Det norske digitale nettet er bygd rundt en mer moderne teknologi enn det som tidligere har vært brukt i andre land. Dette gjør at eldre apparater med digital tuner ikke vil fungere i det norske nettet og man vil være avhengig av en ekstern mottaker/dekoder. Systemet som brukes i Norge er såkalt DVB-T med MPEG4 komprimering og man må kjøpe en TV med innebygd støtte for dette systemet i tilegg til at det må være godkjent av RiksTV/NRK. En oversikt over apparater som er godkjent finner du her. Les også mer om det Digitale Bakkenettet i vår guide om temaet.

Mange apparater er også utstyrt med digital tuner som er komptibel med digital kabelnett fra Canal Digital. Hvis du velger en TV som er godkjent av Canal Digital trenger du ikke ha ekstern mottaker for å kunne se digitalt kabel-TV.

Common Interface
De fleste kanalene bortsett fra NRK er krypterte i det digitale bakkenettet. Dette gjør at man trenger et programkort/abonnement og en dekoder for de andre kanalene for å kunne se disse. For å slippe at man trenger en ekstern dekoder er noen apparater utstyrt med Common Interface. I denne tilkoblingen vil man kunnne putte inn en CAM(Conditional Access module) og kort som gjør at TV-apparatet selv kan dekode de krypterte sendingene. RiksTV godkjenner kun salg av CAM til godkjente apparater. Tilsvarende ordning finnes for apparter godkjent av Canal Digital for kabelnett.

Kjekke funksjoner

Dagens TV-modeller er ofte utstyrt med funksjonalitet som ikke har noen betydning for bilde eller lydkvalitet. Disse er beskrevet her.

PIP, PAP og PAT
Bilde i Bildefunksjon (PIP), Bilde og Bilde funksjon og Bilde og Tekst funksjon er funksjoner som en del apparater er utstyrt med. Dette gjør det mulig å se flere kilder samtidig. Det kan f.eks være 2 TV kanaler, 1 -TV kanal og DVD eller Tekst-TV og TV bilde samtidig. Se eksempel på PIP, PAP og PAT i den tekniske ordboken.

Multimedia funksjoner

DLNA
En rekke nye apparater tilbyr nå en rekke multimedia funksjoner. Fra 2008 er det blitt vanlig på avanserte modeller å tilby DLNA funksjonalitet. Dette er en standard på multimediastøtte over nettverk. Apparatene kan da spille av musikk, video og bilder fra andre nettverksenheter. USB inngang med støtte for video, musikk og bilder er også en relativ normal funksjon på nye modeller.

Internett funksjonalitet
En rekke apparater er utstyrt med Internett funksjonalitet. Noen har egne applikasjoner som gir tilgang til kjente applikasjoner som Youtube, Facebook, Skype og mange flere. Noen er også utstyrt med internett browser som gjør at man kan surfe på nettet.

PC-kompatibilitet

Med Windows Media Center og andre løsninger er det mer og mer vanlig at man kobler en PC til TV-apparatet. Desverre er det slik at mange TV-apparater har mangelfull støtte til de forskjellige PC oppløsningene. Det er faktisk slik at det er bare et fåtall av apparatene som støtter korrekt oppløsning i forhold til det som er apparatet egen oppløsning. De vanligste PC oppløsningene er VGA (600 x 480), SVGA (800 x 600), XGA (1024 x 768), WXGA (1280 x 768 /1360 x 768), SXGA (1280 x 1024), UXGA (1600 x 1200) og WUXGA (1900 x 1200).

1:1 Pixelmapping
Best bilde fra PC får man når man har samme oppløsning fra PC'n som oppløsningen på selve skjermen har. I tilegg er det for skarpheten viktig at man har det som kalles 1:1 Pixelmapping. DVS at hver pixel som kommer fra PC'n havner på tilsvarende plass på skjermen. Grunnet overscan på TV'apparatene er det desverre vanlig at dette ikke er tilfellet. Hvis apparatet har mulighet for 1:1 Pixelmapping har man ingen overscan og all informasjon blir gjengitt på skjermen. Les mer om overscan i ordboken.

Tilkoblinger

Det finnes en rekke tilkoblingsmuligheter på dagens moderne apparater. Tidligere var det vanlig med 1 eller 2 SCART kontakter i tilegg til antennekontakten, men nå har man langt flere muligheter.

HDMI
HDMI er den tilkoblingstandarden som har tatt over oppgaven som SCART-kontakten har tidligere hadde. Som SCART-kontakten overfører den både lyd og bilde, men HDMI overfører bildet og lyden digitalt. Den har støtte for HDTV signal. Skal du kjøpe TV bør du se etter apparater som har nok HDMI innganger til utstyrtet du eier og tenkes å kunne kjøpe i fremtiden.. Les alt om HDMI i HDMI-guiden.

Komponent
Komponent er ingen ny overføringstandar da den har vært brukt lenge i USA og Japan isteden for den europeiske SCART-kontakten. Overføringen er analog og bruker 3 separate ledninger, men i motsetning til SCART-kontakten støtter komponent øverføring av HDTV signal. Behovet for komponent har falt da de fleste av dagens produkter benytter HDMI. Har du derimot noe gammel utstyr med komponent kan det være greit å sjekke at apparatet er utstyrt med komponent. De fleste apparater har 1 komponentinngang.

SCART
SCART-kontakten var tidligere den mest brukte tilkoblingen på TV apparater. Den fantes stort sett på alt utstyr som DVD-spillere, videospillere, DVD-opptakere, Paraboltunere og kabel-TV dekodere. Den man må være obs på at en SCART kontakt kan overføre flere signaltyper hvor RGB-signal er den beste. Ikke alle SCART-kontakter støtter RGB. Les alt om scart i SCART-guiden. Dagens TV-apparater i mindre og mindre grad utstyrt med SCART.

Kompositt
Komposittinngangen er den dårligste formen for tilkobling av bildekilder. TV-apparatene har ofte en slik tilkobling i front eller på siden for enkel tilkobling av spillmaskiner, PC, videokamera og vanlig bildekamera.

Nettverksinngang
For å kunne koblet TV-apparatet til nettverket er mange apparater nå utstyrt med nettverksinngang.

Trådløs nettverk
Flere og flere apparater er nå utstyrt med innbygd trådløst nettverkskort slik at du enkelt kan koble apparatet til nettverket i ditt eget hjem.

• ← Forrige
• Neste →